Tildelingen av første fase av Sørlige Nordsjø II til belgiske Ventyr var et viktig steg for norsk havvind, og arbeidet med prosjektet fortsetter inn i 2025. Ikke bare vil prosjektet gi verdifull erfaring med utbygging av bunnfast havvind i Norge, det vil også gi viktig kraftforsyning til det norske fastlandet, som i dag går mot et kraftunderskudd. Ventyr har vært tydelige på at de ønsker samarbeid med norske leverandører, noe som også vil sikre norsk andel i prosjektet og åpne opp for arbeidsplasser i havvind langs sørvestkysten av Norge.
Flytende havvind må få fart
Når regjeringen i år lyser ut Utsira Nord, vil Norge for alvor ta et steg inn i flytende havvind, en teknologi der vi har mulighet til å ta en internasjonal lederrolle. Flytende havvind åpner opp for utbygging i dypere havområder med sterkere vindforhold. Utfordringen ligger i de høye kostnadene som per nå preger det flytende havvindmarkedet. Det blir dermed viktig at rammevilkårene for prosjektet gjør det mulig og attraktivt for utbyggerne.
Regjeringen har signalisert at Utsira Nord vil tildeles basert på kvalitative kriterier fremfor kun pris, noe som kan sikre at norske aktører får en sterk posisjon i utviklingen. For norske aktører fremover vil det bli viktig med forutsigbarhet, både knyttet til når feltet blir utlyst, hvordan fremdriften blir videre i prosjektet, og ikke minst finansiering av prosjektet.
Hvis vi lykkes med Utsira Nord, kan det skape verdifulle ringvirkninger for norsk industri. Men dersom utlysningen trekker ut i tid eller ikke følges opp med en tydelig strategi, risikerer vi å falle bakpå.
Sørvest F og nye områder – en nødvendig utvidelse
I sine siste analyser har NVE anbefalt en utvidelse av Sørvest F, altså området rundt Sørlige Nordsjø II. Dette er lavthengende frukter for regjeringen å følge opp, da flere av områdene er tilrettelagt for bunnfast havvind. Dette er rimeligere teknologi enn flytende, og har potensiale for å kunne utføres med mindre subsidier.
Samtidig har direktoratet også pekt på en rekke andre områder som bør vurderes for tildeling fremover. Dersom vi skal nå regjeringens ambisiøse mål om 30 GW tildelt havvind innen 2040 bør de følge NVEs anbefalinger, og legge opp til jevnlige tildelinger av nye felt. Industrien trenger forutsigbarhet, og Norge må unngå en situasjon der vi havner i en politisk stillstand mens våre naboland går videre med store satsinger.
Leverandørutfordringer og eksportmuligheter
Rystad Energys ferske analyse viser at 2025 muligens kan bli et krevende år for utviklingen av havvind, både i Norge og internasjonalt. Rapporten peker på vedvarende utfordringer i leverandørkjeden, der mangel på essensielt utstyr og fartøy kan føre til forsinkelser og økte kostnader for offshoreprosjekter.
Geopolitiske spenninger og en mer proteksjonistisk handelspolitikk kan også skape usikkerhet rundt leveranser av teknologi og komponenter. For norske aktører som ønsker å styrke sin eksportandel innen havvind, kan dette bety både utfordringer og muligheter – der de som klarer å navigere i et mer krevende marked, står sterkere i den globale konkurransen.
EU har ambisiøse mål om utbygging av både bunnfast og flytende havvind. Norge har en gyllen mulighet til å bli en ledende eksportør av havvindkraft, men også av teknologi og kompetanse. Mange norske leverandører er allerede aktive i andre markeder enn det norske, noe som er svært positivt. For å kunne utnytte fortrinnene i leverandørindustrien er imidlertid både havvindaktører og offshoreklynger klare på at vi trenger et forutsigbart og attraktivt hjemmemarked for havvind.
For at vi skal lykkes, må vi raskt få på plass en klar strategi for hvordan norsk havvind kan bli en eksportnæring. Dette krever samarbeid mellom industri og myndigheter, investering i teknologiutvikling, og ikke minst en mer effektiv saksbehandling som gjør at vi kan holde tritt med konkurransen internasjonalt.
Havvindåret 2025 – hva kan vi forvente?
Forventningene til 2025 er store. Vi håper å se konkrete fremdriftsplaner for Sørlige Nordsjø II, en vellykket utlysning av Utsira Nord, og en tydeligere strategi for både Sørvest F og nye havvindområder. Men viktigst av alt er at Norge klarer å bevege seg fra politiske festtaler til faktisk handling.
2025 er valgår, og et mulig regjeringsskifte kan også spille en betydelig rolle for hvordan satsningen blir fremover. For havvindbransjen er det viktig at politikerne er tydelige i sitt budskap frem mot valget, og at en eventuell ny regjering ikke bremser satsningen, som allerede har kommet så godt i gang.
Vi står ved et veiskille: Enten blir Norge en ledende havvindnasjon, eller så risikerer vi å bli akterutseilt av mer handlekraftige konkurrenter. Svaret ligger i hvordan vi prioriterer, investerer og samarbeider i årene som kommer. 2025 kan bli året hvor vi for alvor setter fart – dersom vi prioriterer riktig fremover.