Frank Emil MoenChairman of the Board, Norwegian Competence Centre for Offshore Wind
Frank Emil MoenChairman of the Board, Norwegian Competence Centre for Offshore Wind
Frank Emil Moen er direktør for Energy Innovation i Egersund. Han har ulike styreverv, for eksempel ved UiS, Norwegian Offshore Wind og Næringsforeningen i Stavanger.
Frank Emil Moen, Chairman of the Board, Norwegian Competence Centre for Offshore Wind
Med kun 0,5 % av norsk økonomisk sone kan vi produsere like mye strøm fra havvind som alle Norges vannkraftverk gjør i et gjennomsnittsår.
Med et arealbeslag på ca. 5.000 km2, 0,5 % av norsk økonomisk sone, tilsvarende om lag halve Rogaland fylke, eller to ganger arealet av Vestfold, kan vi installere det som kreves for å produsere om lag like mye strøm fra havvind som det våre 1781 vannkraftverk produserer i et gjennomsnittsår. Dette utgjør 137,3 TWh. Til sammenligning har vi 5 GW installert landvind i Norge med 1392 turbiner, som produserer ca. 17 TWh per år.
For å nå klimamålene har EU framsatt et mål om å installere 300 GW havvind innen 2050. Tar vi med land utenfor EU så forventes det et sted mellom 400 - 450 GW installert effekt med havvind i Europa i 2050. På verdensbasis forventer det internasjonale energibyrået opptil 2000 GW installert effekt innen 2050, en formidabel økning fra de i overkant 72 GW havvind som er installert så langt, hvorav ca. 34 GW i Europa.
For Norges del er det vedtatt at vi skal ha installert og godkjent utbygging av 30 GW havvind innen 2040. Det vil utgjøre en strømproduksjon på ca. 130 TWh per år. Hvis vi antar at hver turbin er på 15 MW, så krever det 2000 turbiner. Til sammenligning har UK installert 15 GW, med mål om 50 GW innen 2030. Tyskland med sitt begrensede havområde har installert 8,5 GW, med lovfestet mål om minst 30 GW innen 2030, 40 GW i 2035 og 70 GW i 2045.
Særlig etter 2030 vil vi ha behov for vesentlig mer strøm i Norge både til omlegging fra fossilt i transport og industri, og til ny grønn industriutvikling. Allerede i dag er det mange industriprosjekt som står på vent i mangel av strøm. Statnett forventer at vi vil ha et forbruk av strøm på ca. 220 TWh i 2050, ca. 70 - 80 TWh mer enn det vi produserer i dag. Noe av vindkraften til havs vil bli eksportert gjennom installasjon av hybridnett: Strømmen kan gå både til Norge og til utlandet, og noe strøm vil gå til produksjon av grønt drivstoff i form av hydrogen, ammoniakk og metanol, både til innenlandsk bruk og til eksport.
Norge har i dag kun en havvindpark gjennom Hywind Tampen med 88 MW (= 0,088 GW) installert effekt (8 stk. 11 MW turbiner), og to flytende testturbiner. Hywind Tampen er verdens største flytende havvindpark, men likevel liten sammenlignet med de store bunnfaste havvindparkene vi finner i andre land.
I april 2024 ble Ventyr, med ParkWind og IngKa Invest, med norske NorSea Group som partner tildelt utbygging av 1,5 GW bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II, på grensen til dansk farvann. I 2025 planlegges det utlysning av flytende havvind på Utsira Nord, Sørvest F, Vestavind F og utvidelse av Sørlige Nordsjø II.
Hva vil utbygging av 30 GW havvind bety for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge?
I 2023 var investeringskostnaden for 1 GW havvind i Europa i gjennomsnitt 42 milliarder norske kroner. Vi forventer at minst 50 % av leveransen kommer fra norsk industri slik tilfellet er for Hywind Tampen. Drift og vedlikeholdsbudsjettet for en 1 GW havvind vil utgjøre +/- 500 million NOK/år, hvor ambisjonen bør være at minst 80 % er norske leveranser.
Det tyske energiselskapet EnBW, som har lang erfaring med utbygging og drift av havvind, benytter følgende faktorer for antall fulltidsansatte (FTA) for henholdsvis bygging / installasjon av havvind: 25 FTA / MW og drift- og vedlikehold: 1,2 FTA / MW.
Utbygging av 3 GW havvind gir anslagsvis (i henhold til 2023-tall):
Investeringskostnader: 126 mrd / 63 mrd. i norske leveranser.
Drift og vedlikeholdskostnader: 1,5 mrd per år / 1,2 mrd i norske leveranse.
Fulltidsansatte bygging og installasjon: 75.000 (her vil mye være utenlandsk)
Fulltidsansatte drift og vedlikehold: 3.600 (flest norske over en periode på 35 år)
Bygger vi 30 GW innen 2050 kan vi gange disse tallene med ti. Andel norske sysselsatte vil være svært avhengige av om vi bygger tilstrekkelig kompetanse i Norge for disse oppgavene. Vi trenger forsterket innsats både innen fagutdanning, fagskoleutdanning og høyere utdanning.
Planene for utbygging av havvind er formidable. Norsk leverandørindustri har alle forutsetninger til å ta vesentlige markedsandeler i et globalt marked. Vi kan offshore! Men, dyktiggjøring av norsk leverandørindustri er direkte korrelert med tilstedeværelsen av et tilstrekkelig hjemmemarked hvor flere utbyggere er i aktivitet. Utbygging må skje gjennom gode prosesser hvor ulike interessefelt blir hensyntatt. Det krever solid fagfellevurdert dokumentasjon.
Gjennom havvind.no skal Nasjonalt Kompetansesenter for Havvind formidle fakta om havvind, først og fremst for norske forhold, men også i et internasjonalt perspektiv.
